Bokanmeldelse

Bokanmeldelse De fire og han som gjør galt værre (Trilogi)

Tittel: Tittel: De fire og han som gjør galt værre (Begynnelsen, Fortsettelsen og Slutten)
Forfatter: J.K. Rowling, Jack Thorne og
John Tiffany
Forlag: Kolibri
Utgitt:2003, 2004 og 2008
Sjanger:Fantasy/Humor

«De fire og han som gjør galt værre» er et herlig Norsk bidrag fra Hans Fredrik Follestad til den Nordiske litteraturen, og som skiller seg ifra mengden med antihelter i kriminalromanene, og de stakkarene som lever i hverdags dramaene. I Trilogien følger vi heltene «De fire»: Ilderen Bambo Fortwo, pandaen Hutte Meg Tu, vaskebjørnen Pepper Bihf og elgen Salt Ehfan, en vennegjeng som bor i en liten by kalt Pelsheim samt «Han som gjør galt værre» Skillpadden Jesper Schtadig (omtalt som arvingen til Turtle wax). Disse fem er satt som hovedpersoner i et eventyr for å redde verden fra undergangen. Vi følger også en rekke steriotypiske bakgrunnskarakterer og både navngivingen av karakterer samt en rekke dialoger på godt Norsk utenlandskdialekt er som dratt rett ut av vitsebøker. De fleste av karakterene er grunne og har liten oppbygning, men vi blir kjent med dem gjennom deres interaksjon med verden og hverandre. Men det gjør for all del ikke historien noe dårligere, da det i stedet for en hel masse oppbyggning, går rett på sak og gir oss nærmere 1200 sider fulle av handling som er satt til en nær nåtid mikset godt med umulig teknologi og svært fantasifull magi.

Hvem passer serien for?

Trilogien passer godt for både ungdom og voksne i alle aldre, og svært godt for de som ikke leser mye til vanlig, da alt er trykkt i et lettlest format både skrifts og språkmessig. Som tidligere nevnt er trilogien full av steriotyper, det er i tillegg hintet til både seksuelt og voldelig innhold mellom linjene, så om en finner slikt støtende er kanskje ikke trilogien noe for deg. Bøkene er skrevet som underholdning og gir lite annet enn brennstoff til fantasien. Noe som viser at de er tydelig skrevet for massene og noe som Bourdieu ville sett på som meget lav kulturelt. Men hvem takker vel nei til rustningkledde høns og helautomatiske trappegåermaskiner.

 Formidlingsarrangjement på Tromsø FolkeBibliotek

Jada her er jeg iallefall, vet ikke når du ser dette men for meg så var det i går jeg var og observerte den første «Kreativ Lørdag» på folkebiblioteket i Tromsø. Jeg og en annen medelev ( Link til blogg ) hadde avtalt å møtes for å sjekke ut arrangjementet og få mest ut av det sammen. Vi startet med å gå ned til etasjen for barne og ungdomslitteratur og forhørte oss med ei av de ansatte som jobbet der om arrangjementet da vi sa at vi var fra dokumentasjonsvitenskaps linja på UiT ble vi låst inn på værelset som arrangjementet skulle bli holdt i og vist en perm som de hadde samlet alle aktivitetene de planla å ha frem til midten av Desember.

Hver «Kreativ Lørdag» skulle det legges til rette for et av aktivitetene, (som var ting som: lage pynt eller bruksgjenstander av resirkulerbart materialle, som doruller, melkekartonger og lignende.) Undertegnede forhørte seg litt om grunnlaget/motivasjonen for arrangjementet «Kreativ Lørdag» og vi ble da fortalt at ideen hadde kommet opp på et møte hvor de diskuterte forholdene i biblioteket, og  det hadde kommet frem at på Lørdagene var det ofte mange barnefamilier på besøk, og det kunne bli litt viltert etter en stund da en del av barna ble lei av å se i bøker og sitte i ro mens foreldre snakket med hverandre. Så det ble fremmet et ønske om at de kunne sette i gang aktiviteter for barna slik at det ble litt bedre arbeidsrom for de ansatte, men samtidig så måtte det helst ikke ta for mye av tiden til de ansatte og sette i gang aktivitet.

Avdelingssjefen sa seg mer en villig til å tilrettelegge og resultatet ble følgende:

1.  eventyrrommet som vanligvis blir brukt til lesestunder på fredager ble tatt i bruk som aktivitetsrom. Dette førte til at barna som var kjent på biblioteket la raskt merke til at det er noe som foregår i rommet og de aktiviserer seg selv. (De første barna oppdaget at rommet er åpent og tok kontakt med bibliotekansatte i nærheten og spurte hva som var der inne, da de fikk beskjed at det var «Kreativ Lørdag» hvor de kunne lage noe ble de glade og hentet foreldrene slik at de kunne være med.)
2.  Aktivitetene er blir kun lagt til rette for av de ansatte (altså legges utstyret frem på forhånd), og det er barna selv som velger å ta del i dem, samt at det er et krav at barn under 7 år skal ha med foreldrene inn på rommet. (dette for å sikre at det ikke skjer noe da de tar i bruk ting som saks og lim.)
3.  Barn og foreldre satt og hadde kvalitetstid sammen.

Mot slutten av arrangjementet spurte vi hva de som jobbet på biblioteket syns om hvordan arrangjementet hadde fungert og de var godt fornøyd, de hadde oppnådd det de ønsket: Roligere arbeidsforhold, biblioteket fungerer som møteplass og fremmer sammarbeid, og barna gjorde noe konstruktivt.
De hadde også fått mange positive tilbakemeldinger på arrangjementet og var selv positivt overasket over hvor mange som kom selv om det var svært fint vær ute.

Bibliotek inn i en ny tid

Dette skrev Ringsaker blad på lederplass 3. september i år. Lederen peker på essensen i avisenes dagsorden på bibliotekfronten den siste uken. Link Et kjapt søk i Atekst morgenene 7. september ga 300 hundre treff på «bibliotek» de siste syv dagen. Et flertall av treffene var annonseringer og notiser om arrangementer rundt om på landets biblioteker. brytningstid for bibliotekene.

Bibliotekets rolle som møteplass, og endringen fra en ren utlånsinstitusjon kommer frem over hele media-Norge. Søker vi i Atekst «bibliotek* AND møteplass» får vi hele 38 treff de siste syv dagene (søk gjort 07.09.16). Bibliotekene skal fungere som møteplass i form av alt fra demensutstilling ved Sandnes bibliotek, Link

Presentasjon av lokalhistorisk litteratur ved Kragerø bibliotek, utendørsbibliotek på Onsøy, Link

møter med forfattere, fagfolk og politikere, til vinylplateutstilling og åpning av bar i kjelleren til Bamble bibliotek. Link

Trønder-Avisa trykte 2. september en sak om bibliotekenes viktighet for integreringsarbeidet, hele 30 – 40 prosent av besøkende ved Steinkjer bibliotek er innvandrere. Her ble også bibliotek som møteplass vektlagt, og at det kanskje er den institusjonen som nyankomne innvandrere besøker. Link

Ved Kongsberg bibliotek sier biblioteksjef Elisabeth Bergstrøm at ved biblioteket «satses det mer og mer på de personlige møtene.» (Laagendalsposten, 05.09.15) Og et arrangementsprogram som ifølge Bergstrøm skal være allsidig, og har som mål å nå hele spekteret av befolkningen. Link Til Ringsaker Blad 3. september uttalte biblioteksjef ved Brumunddal bibliotek, Mette Westergaard, at besøkstallene er på vei oppover etter at man gikk inn for å skape mer levende biblioteker. Link

Denne trenden støtter Mariann Schjeide, leder i Norsk Bibliotekforening, opp om. Til Sunnmørsposten 2.september utaler hun i forbindelse med markeringen av nasjonal bibliotekdag at «Biblioteket er med på å gjere så vi kan halde oppe desentraliserte samfunn. Og i den flyktige tida vi lever i, ser eg på biblioteka som livbøyer» (Sunnmørsposten 02.09.16). Link Fokuset på bibliotek som møteplass rundt i landets aviser denne uka, en mangfoldig og bredt fundert møteplass, er et uttrykk for denne endringen i forståelsen av bibliotekets demokratiserende rolle. Der ikke bare tilgang på litteratur i snever forstand er bibliotekets hovedanliggende, men å i mye større grad eksponere befolkningen for aktivitet, opplysning, meningsutveksling og informasjon i en bred og sosial forstand.

I Nannestad er nå et samarbeidsprosjekt mellom Nannestad bibliotek, Nannestad kommune, Nannestad frivilligsentral, Nannestad pensjonistforening og Nannestad sanitetsforening, satt i gang som et aktivitetstilbud på på fredagene, prosjektet kommer til å tilpasse tilbudet sitt etterhvert for å nå flest mulig de ønsker blant annet større andel kvinner. Link

Kongsberg bibliotek har stor satsning på de personlige møtene med blant annet samarbeid med den lokale kinoen som henter inn skuespillere til nye filmatiserte bøker. Link

Kilde!

Vi har brukt databasen Atekst som kilde for dette innlegget alle artikklene er funnet gjennom dette og her er en video om hvordan du bruker Databasen.

Intro

Velkommen til min Uit blogg hvor det kommer masse som ikke blir spennende da dette kun er for

• Arbeidskrav

i noen universitetsfag så badabim badaboom.